BERTRAM D. BROCHMANN

den store sosialreformatoren i Norge

Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956) var prestesønn og utdannet gartner. På 30-tallet var han kjent for å samle flere folk rundt talerstolen enn ansvarlige politikere under valgkamp. Han ble betegnet som den største folketaler etter Bjørnstjerne Bjørnson. Han reiste land og strand rundt og prekte om en ny samfunnslære. En lære som talte Staten og Kirken midt i mot. Christian Michelsen skrev en gang til ham: "Den hellige ild som lurer i Deres sjel, og Deres klippefaste tro på Deres sak, ligger langt over det almindelige."

For Brochmann var statsmakt, pengemakt og religion menneskehetens verste svøpe. Disse vår tids "avguder" stenger for "solen" og hindrer menneskene i å nå frem til den fulle erkjennelse om sin plass i skaperverket. Disse nye avgudene, eller molokene som Brochmann kaller dem, knebler friheten og folket. Innføringen av sentraler, karteller og monopoler er stikk i strid med eidsvoldsmennenes grunnleggende ideer, og er en hån mot Grunnloven.

Brochmann er svært belest, og bygger sin nye samfunnslære på en radikal forståelse av Kristus og evangeliene. Brochmann er på linje med amerikanske teknokrater som peker på det selvmotsigende i at verden sulter og fryser når teknikken er i stand til å fremstille overflod av alt menneskene trenger. Han er også på linje med tidenes fremste økonomer som hevder at pengevesenet og gullet som verdimåler er sprengte systemer. Flere av Brochmanns tanker finner man også igjen i Egon Friedells kulturhistorie, og læren om at mennesket lever i en "nevrose" blir langt klarere og mer overbevisende fremstilt av Brochmann enn av den østerrikske forfatteren. Brochmann bygger også på en ny forståelse av Freud, og psykiateren Erich Fromm kom senere frem til mange av de samme konklusjonene som Brochmann.

I 1933 opplevde det politiske Norge et sjokk. Brochmann stilte til valg i Bergen. Uten de vanlige politiske programfraser ble han valgt inn på Stortinget. Han hadde ikke noen organisasjon, dagspresse eller valgfond bak seg. Han ble som den eneste valgt inn utelukkende på sin personlighet, sin tro og sin evne til å overbevise om at han hadde rett. Rundt Brochmann vokser det opp et politisk parti som får navnet "Samfundspartiet". Under avstemmingen om den beryktede steriliserings-loven i 1934, var det bare en eneste stemme i mot - Samfundspartiets. Ved valget i 1936 får partiet 45.000 stemmer. Egentlig er det mer snakk om en folkebevegelse enn et parti. Medlemskap eksisterer ikke, og Brochmann mener at tilhengerne hans ennå er for umodne til å ha tillitsverv i samfunnet. Derfor nekter han dem å stille lister i kommunene, noe som vel er ganske unikt i norsk politisk historie.

Brochmann innførte i sin samfunnslære begreper som "to slags fantasi"( den ukontrollerte og den kontrollerte) og "to slags virkelighet"(den objektive skapt av Gud og den relative skapt av mennesker). Gjennom 40 års arbeide utga han mer enn 40 bøker om sin nye samfunnslære (bokliste følger). Det vakte stor oppsikt da han i sitt åpne brev til Adolf Hitler i 1937 gir uttrykk for at Hitlers undergang er viss, hvis han fortsetter å følge det makt- og voldsprinsipp som han hadde slått inn på. Han hadde dessuten også hjulpet Helene Harand i hennes kamp mot Hitlers jødeforfølgelser, og Brochmann hadde holdt offentlig foredrag om dette i Wien. Brochmann og Samfundspartiets folk var derfor ikke persona grata i Berlin.

Så bryter 2.verdenskrig ut og noen måneder senere står tyskerne etter et kappløp med engelskmennene som okkupanter av Norges jord, mens Konge og Regjering rømmer fra landet til England med gullbeholdningen og lar folket i stikken. Om dette sier Brochmann sin hjertens mening i et radioforedrag i juli 1940 - mer enn en måned etter at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland var opphørt ved den norske hærs kapitulasjon, og okkupasjonstilstand var inntrådt. Han angriper også Englands kyniske holdning overfor Norge.

Hensikten med Brochmanns radioforedrag var for det første å motarbeide Quisling, dernest å fremheve Hitlers riktige økonomi-politikk mot plutokratiet. Dette for å komme på talefot med okkupantene som han hadde tett inn på livet, og for derved også å skjerme Samfundspartiets folk. For dette ble, etter krigens slutt, Brochmann satt under tiltale og dømt ved det "rettsoppgjør" som av den tilbakevendte rømte Regjering ble iscenesatt overfor 99.000 nordmenn. Brochmann tok som de tusenvis av andre sin fengslesstraff som et utslag av den politiske forfølgelse han var utsatt for. I sin bok "Til mentalundersøkelse" (1947) beskriver han dette årelange marerittet som norske myndigheter utsatte ham for. "Rettssaken mot B.D.B." (1947) viser i sin fulle bredde hvor parodisk det hele var.

Dette har Brochmann har skaffet til veie for det norske folk - selve nøklene til et teokratisk samfunn:


I 1931 grunnla han avisen SAMFUNNSLIV som fremdeles er en livskraftig samfunnskritisk avis som utkommer hver 14.dag. I tillegg utga han også magasinet "Sosiologisk Tidsskrift". Her er noen av Brochmanns bokverker: