BOK SØKER FORLAG

Av
Dag Ove Johansen
forfatter/lærer



I 1989 utkom Ørnulv Vorrens bok "Samer, rein og gull i Alaska" på forlaget Davvi Girji. Det var her jeg første gang leste om den meget omfattende samiske utvandringen fra Finnmark, noe som ble initiert av amerikanske myndigheter etter et utspill fra pastor Sheldon Jackson, undervisningsminister for Alaska på slutten av 1800-tallet. Sammen med kaptein Michael Healy satte Sheldon Jackson i gang et prosjekt for å hente inn samiske reingjetere fra Finnmark vinteren 1894. Etter at samarbeidet med russiske reingjetere hadde endt på verste måte, vurderte etter hvert amerikanske myndigheter såkalte "laplanders" fra Skandinavia i rollen som læremestere for eskimo-befolkningen langs vestkysten av Alaska.

Jacksons norske kontaktmann William Kjellman, bosatt i Wisconsin men opprinnelig fra Talvik, sto for selve utføringen av denne enestående head-huntingen av samisk ekspertise i Finnmark. Den første gruppen som ble overtalt til å emigrere, besto av seks familier og en ungkar. De slo seg ned på Teller Reindeer Station på Seward-halvøya og spilte en meget sentral rolle i opplæringen av den lokale inupiak-befolkningen til dugende reindriftsfolk.

En av disse første samiske reingjeterne var Johan Svendsen Tornensis fra Kautokeino. Han ble en av tre fra den første gruppen som slo seg ned for godt i den nye verden. En av hans etterkommere skulle komme til å spille en like viktig rolle for å innføre tamreindriften til Canada i 1930-årene. Det skal jeg komme nærmere tilbake til litt senere.

Den andre gruppen av samer, kvener og nordmenn ankom 1898 med over hundre personer. Dette var den såkalte Manitoba-ekspedisjonen, oppkalt etter dampskipet "The Manitoban" som hentet gruppen i Bossekop. Disse menneskene havnet i Teller og dessuten i den nyetablerte reindriftsstasjonen ved Eaton, øst for Unanakleet ved Norton Sound, Beringhavet. Alle disse menneskene fikk viktige roller i det nye landet. En av de nye samiske emigrantene fra Finnmark, var Anders Aslaksen Bær.

Denne historien er godt dokumentert i Sheldon Jacksons Årbøker fra Teller Reindeer Station. Disse finnes ved en rekke museer og universiteter i USA, men også ved Tromsø Museum, der jeg brukte dem som et viktig kildemateriale i min romanserie om den samiske utvandringen til Alaska, SJAMANENS RIKE, som utkom i årene 2002-2003 på Damm. Romanserien er forøvrig den første romanserie som noensinne er blitt oversatt til nordsamisk.

Under min researchtur til Alaska og Canada sommeren 2000, var jeg så heldig å treffe lederen for Jack London Museet i Dawson City, forfatteren Dick North. Han kunne fortelle meg at han hadde skrevet en bok om tidligere nevnte Anders Aslaksen Bær, amerikanisert til Andrew Bahr, og flyttingen av en stor flokk reinsdyr fra Alaska gjennom villmarka til McKenzie-deltaet i Nord-Canada der canadiske myndigheter ville etablere en reindriftsstasjon etter samme mønster som i Alaska. Bokens tittel er ARCTIC EXODUS, og beskriver dramatisk og spennende den fem år lange ferden gjennom ugjestmild villmark med 3000 rein fra vest-Alaska til McKenzie-deltaet i Canada.

Det er her de samiske utvandringshistoriene møtes i et spesielt skjebnepunkt. Johan Svendsen Tornensis, som reiste over til Alaska med den første gruppen i 1894 og ble igjen der, hadde en datter igjen i Finnmark. Susanne Johansdatter kom over med den berømte Manitoba-eskpedisjonen som ganske liten jente sammen med moren Susanne Mikkelsdatter Hætta og stefaren. Da canadiske myndigheter ønsket samisk hjelp til etableringen av reindriftsstasjonen ved McKenzie-deltaet mange år senere, dro denne kvinnen som voksen sammen med sin ektemann Aslak Mikkelsen Tornensis og unge datter Anne Susanne over til Kittegazuit i Canada i 1931 for å vente på at Anders Aslaksen Bær (Andrew Bahr) skulle ankomme sammen med fem andre menn og den store flokken på 3000 rein fra Alaska.

Anne Susannes liv i Canada fra hun var 7 til hun var fjorten år gammel, har sin egen historie som undertegnede er i gang med å skrive. Hun måtte bl.a. gå på misjonsskole i Aklavik, 15 mil unna der foreldrene hennes arbeidet med reinflokken. Takket være hennes fars fotointeresse, finnes en mengde bilder fra oppholdet i de sju årene i Nord-Canada.

Det at båndene mellom 1894-ekspedisjonen, 1898-ekspedisjonen og etableringen av reindriftsstasjonen i Canada på 1930-tallet er så tette, er etter mitt syn vel verdt en ytterligere dokumentasjon for norske lesere.

Det er derfor undertegnede etterlyser et forlag som kan påta seg utgivelsen av Dick Norths fantastiske bok ARCTIC EXODUS, om Anders Aslaksen Bærs/Andrew Bahrs strabasiøse ferd, som utkom på MacMillan of Canada i 1991. Boken er på nærmere 300 sider og inneholder både kart og historiske bilder. Dette er en viktig del av norsk/samisk historie som en bør kunne finne i norsk språkdrakt i nærmeste fremtid.

Herved er norske forlag utfordret til å komme med tilbud om utgivelse.

 

 

Tilbake til Fabula