ÅPENT BREV TIL

STATSMINISTER

KJELL MAGNE BONDEVIK

 

 

NORGE OG IRAK-KRISEN

 

I et innlegg i Dagbladet nylig uttrykte du din uro over faren for krig i Irak. Det er mange av oss som er alvorlig bekymret over den vei USA ser ut til å ha valgt på forhånd, lenge før FN’s våpenrapport ble avlevert av Hans Blix, nemlig krigens vei. USA har ifølge militære kilder alt informert både Israels statsminister Ariel Sharon og andre statsledere om sin beslutning om å gå til krig for "å avvæpne Saddam Hussein", som det heter i det militære språket, helt uavhengig av det FN beslutter. I sin tale til nasjonen 28.januar 2003 sa George W. Bush bl.a. at i den situasjonen verden nå befinner seg i, er USA å regne som Guds gave til verdenssamfunnet.

KRISTENT LIVSSYN

Det er bemerkelsesverdig at en statsminister fra et politisk parti som hevder å ha et kristent grunnsyn, synes å kunne godta krig som løsning av et problem som bare kan løses med dialog og langvarige våpeninspeksjoner. Det gjorde det mulig for F-16-jagere fra Norge å angripe en bunkers i Afghanistan nylig der 18 mennesker ble drept, visstnok soldater i den afghanske krigsherren Hekmatyars hær, en tidligere støttespiller for USA, som ha denne mannen milliarder av dollar til å bygge om mujaheddinstyrker (se mer om dette senere).

Det tok hele to år å avvæpne Sør-Afrika i forbindelse med deres atomvåpenprogram. En kapasitet på konfliktløsning som Johan Galtung, kunne ha gått inn i denne Irak-krisen og kommet frem med noe nytt og kreativt for å løse problemene, slik han har gjort verden over. Det var Galtungs idé å bruke en sannhetskommisjon i Sør-Afrika etter apartheidregimets fall isteden for å bruke den sedvanlige "øye-for-øye"-mentaliteten og hevne seg over de tidligere overgriperne mot den svarte befolkningen.

Du synes heller ikke å ha særlig mye til overs for pasifistene, selv om Gandhi viste hele verden at en ikke-voldelig aksjon førte til at kolonimakten Storbritannia måtte krype til korset i forhold til India. Ghandi viste altså et mer kristent sinnelag enn mange av de som selv utnevner seg som kristne i dette landet og i utlandet. Den personen du hevder å bygge ditt livssyn på, mannen fra Nasaret, viste oss også hvilken vei man skal gå i slike kriser.

Som statsminister burde du også lytte til hva Nelson Mandela sier om George W. Bush’s utenrikspolitikk. Mannen som satt 25 år i enecelle under apartheidstyret i Sør-Afrika (som norske tankredere forsynte med olje gjennom hele perioden uten at Norge gjorde noe med dette), er verdt å lytte på når han sier at Bush er i ferd med å sette i gang et nytt Holocaust ved å angripe Irak.

USA’S ROLLE – EN STUDIE I RÅ MAKT

USA benytter en simpel polemikk for å presse nasjoner over på sin side: enten er du for oss, eller så støtter du terroristene. Denne Bush-doktrinen ligger som en mare over verdenssamfunnet fordi det fratar enhver en av demokratiets viktigste grunnstener, nemlig retten til å ha et annet syn enn det Bush representerer. Det er betenkelig at Bush i forbindelse med sin tale til nasjonen nylig får stående applaus for alt det han det han sier, også det at USA er Guds gave til verdenssamfunnet. Det minner om forholdene i land USA ikke ønsker å sammenlikne seg med: Kim Il Sungs Nord-Korea, der han ble hyllet nesten som en ufeilbarlig guddom, eller i andre kommunistnasjoner som for eksempel gamle Sovjet under Stalin, Romania under Ceausescu eller Albania under Enver Hoxha. Her reiste folk seg og klappet for hvert ord de sa. For ikke å snakke om Tyskland under Hitler. Her turde heller ingen å komme med åpen kritikk mot despoten som hadde bl.a. dette som sitt livsmotto: Er du ikke med meg, er du mot meg.

USA’s rolle i verden i dag viser en nasjon som har andre agendaer på dagsordenen enn "avvæpning av land med masseødeleggelsesvåpen." Gjennom historien har USA vist at de støtter de diktatorer som passer dem, slik også med Saddam Hussein på 80-tallet. Da var Hussein en venn og fikk massiv støtte i form av dollar og teknologi til å bygge opp sine våpenarsenaler av alle slag. Den gang var Iran den store fienden. Saddam Hussein passet da inn i det amerikanske bildet av en diktator som Amerikas venn, slik også med Pinochet i Chile og lederne for regimene i bl.a. El Salvador og Nicaragua. I disse landene støttet CIA utallige overgrep, arrestasjoner og likvidasjoner av opposisjonelle. Faktisk var CIA en ivrig støttespiller også i forbindelse med styrtingen av Indonesias president Sukarno. I 1990 avslørte den amerikanske oppsøkende journalisten Kathy Kadane omfanget av den hemmelige amerikanske medvirkningen til massakrene i 1965-66 som gjorde det mulig for Suharto å gripe makten. Amerikanske tjenestemenn utarbeidet en liste på 5000 kommunistiske arbeidere som ble utlevert til den indonesiske hæren og amerikanerne krysset av navnene på de som etter hvert ble henrettet eller fengslet. En annen metode var å spre falske rykter om Sukarnos forræderi og brutalitet. En slik desinformasjon har vært benyttet i mange land der USA har intervenert eller okkupert.

USA støttet Suharto med milliarder av dollar. Landet er blitt kalt "mønstereleven" i amerikansk politisk terminologi. Det var derfor Suharto kunne starte sine massakrer på det opprørske Øst-Timor. Henry Kissinger var en viktig samarbeidspartner og rådgiver i denne sammenheng.

På øya Bali, som også tilhører Indonesia, ble minst 80 000 mennesker drept i forbindelse med at Sukarno skulle styrtes, også dette med amerikanske støtte. Den svenske ambassadøren i Jakarta hadde stått bak undersøkelsene av disse massakrene. Bakgrunnen for drapene var bl.a. at mange av dem var medlemmer av en eller annen fagforening som ble regnet for å være kommunistisk. Bali er i den senere tid blitt kjent for en bombeaksjon som drepte rundt 200 mennesker. Dette blir kalt terrorisme. Hva skal man da kalle drapene på de 80 000 på 60-tallet?

I dag er Øst-Timor som kjent blitt fritt. Og Nobels Fredspris er blitt utdelt til de som sto bak denne frigjøringen. Det skjedde på tross av USAs enorme støtte til en diktator i Indonesia, som undertrykte Øst-Timor med nådeløs og brutal hånd. Det er viktig å merke seg at pådriverne i planleggingen av et angrep på Irak, Storbritannia og USA, var og er de største våpenleverandørene til Indonesia, verdens største muslimske nasjon.

Selv om Kambodsja var nøytralt under Vietnamkrigen bombet amerikanske B-52-fly landet slik at nærmere 600 000 bønder ble drept.

I Laos, som ble benyttet som treningsfelt fro amerikanske fly under Vietnamkrigen, dreper eller lemlester klasebomber, som ligger spredt overalt, hvert år omkring 20 000 mennesker. Laos er et knøttlite land som aldri var med i Vietnamkrigen. Klasebombenes terrorkrig vil fortsette ennå i mange år i Afghanistan etter at den såkalte krigen mot terror er avsluttet (om den noensinne vil bli det).

Det var en av Bush seniors hauker Donald Rumsfeld (i dag sitter han også som Bush juniors forsvarsminister, en mann offentlig håner Tyskland og Frankrikes standpunkt i Irak-krisen) som var i Bagdad i 1988, ikke lang tid etter Husseins gassing av 5000 kurdere. Vi hørte aldri et fordømmende ord om denne gassingen fra amerikanske myndigheter. Iraks Saddam Hussein var en langt større fare for naboland og "verdensfred" den gang enn han er nå, kneblet av ufattelige sanksjoner siden 1991 og daglige bombeaksjoner i den såkalte "Flyforbuds-sonen", som ikke er sanksjonert av FN, men en ren britisk og amerikansk oppfinnelse.

Ifølge amerikanske og britiske aviser var det Donald Rumsfeld som beordret økningen av bombeaksjonene i Flyforbuds-sonen for å bryte ned Iraks forsvarsverker og muligheter for kommunikasjon i sør. Dette vil lette en amerikansk invasjon fra Kuwait. Derfor er målene ikke lenger bare militære men også sivile: bl.a. fiberoptiske kabler og kabelgater og stasjoner som forsterker kabelsignaler. 1.desember 2001 meldte den amerikanske sentralkommandoen at de hadde bombet irakiske militære mål i Basra. En bombe traff parkeringsplassen til Southern Oil. 23-årige Mohammed var på vei forbi anlegget på vei til mekanikerjobb et annet sted. Han ble truffet av bombesplinter og drept momentant. 6-årige Yassir bor sammen med foreldrene på den andre siden av gaten fra Southern Oil. Han og faren var utenfor huset sitt da bomben traff. Gutten ble alvorlig skadet da han fikk bombesplinter i magen. Etter åtte dagers kamp på sykehuset, som mangler grunnleggene utstyr og medikamenter på grunn av sanksjonene, lyktes det å redde livet hans.

Mor til Mohammed sa til en journalist :

"Dere snakker om krigen som skal komme. For meg har krigen begynt for lenge siden."

Militært mål? Nei, sivilt mål! USAs taktikk er å ydmyke det irakiske folk gjennom daglige bombinger i flyforbudssonene. De siste månedene har det vært en tredobling av antall bombeangrep i Sør-Irak.

Det er derfor ingen overraskelse av brigadegeneral William Looney, US air force, leder for bombingen av Irak, uttalte seg på denne måten:

"De vet at vi eier landet deres…vi dikterer hvordan de lever og snakker. Og det er det som er flott med Amerika akkurat nå. Det er bra, særlig når det er en masse olje der ute som vi trenger."

I 1992 viste en kongressrapport at president George Bush senior og hans øverste rådgivere hadde gitt ordre til en dekkaksjon for å skjule sin hemmelige støtte til Saddam Hussein og de ulovlige våpenforsendelsene som ble sendt til ham via tredjeland. Blant forsendelsene var ingredienser til biologiske våpen: botulisme utviklet hos et selskap i Maryland, autorisert av Handelsdepartementet og godkjent av Utenriksdepartementet. Miltbrann fikk de fra Porton Down-laboratoriet i Storbritannia.

 

USA hadde faktisk planlagt en invasjon av Afghanistan alt i 1979. Dette gjaldt planene om å trygge en fremtidig oljeledning gjennom Afghanistan. Bakgrunnen for dette var følgende:

I sekstiårene vokste det frem en frigjøringsbevegelse i Afghanistan rundt People’s Democratic Party of Afghanistan (PDPA) som opponerte mot kong Shars eneveldige styre og styrtet regimet til kongens fetter Mohammad Daud i 1978. Både New York Times, Wall Street Journal og Washington Post skrev i begeistrede ordelag om PDPD. Den nye regjeringen skisserte et reformprogram som omfattet avskaffelse av føydalmakten på landsbygda, religionsfrihet, like rettigheter for kvinner og innrømmelse av rettigheter til religiøse minoriteter i landet. Problemet var at Sovet støttet regjeringen offentlig. Det ble da påstått i vestlig presse at også kuppet måtte ha vært Sovjetstøttet. I sine memoarer innrømmet president Carters utenriksminister, Cyrus Vance, at USA ikke hadde noen beviser for noen sovjetisk deltakelse i kuppet.

Uten at den amerikanske offentligheten eller Kongressen kjente til det, sanksjonerte Carter 3.juli 1979 et dekkaksjonsprogram på 500 millioner dollar til støtte for de stammegrupperinger i Afghanistan som er kjent under navnet mujaheddin. Målet var å styrte Afghanistans første verdslige, progressive regjering. Dette var altså lenge før Sovjet foretok sin fatale invasjon av Afghanistan.

Washington ment at USA ville vært best tjent med PDPA-regjeringens død og innledet samarbeid med noen av verdens mest brutale fanatikere. Menn som Gulbuddin Hekmatyar mottok titalls millioner CIA-dollar (En viktig tilføyelse her er følgende: norske F-16-jagere deltok 27.januar 2003, for første gang etter 2.verdenskrig, i bombeaksjon mot en bunkers der soldater tilhørende Hekmatyar befant seg, 18 ble drept. Fra å være venn, er han nå blitt en fiende av USA og NATO)

Mellom 1978 og 1992, i PDPA-regjeringens levetid, overøste USA mujaheddin med 4 millioner dollar. Sammen med Pakistanske myndigheter støttet USA opplæringen av 100 000 militante islamister mellom 1982 og 1992. Taliban betyr "student". Arbeidere som til sist skulle slutte seg til Taliban og Osama bin Ladens al-Qaida, ble rekruttert på et islamsk college i Brooklyn, New York, og fikk paramilitær opplæring i en CIA-leir i Virginia. Dette ble kalt "Operation Cyclone." Også det britiske MI6 lærte opp fremtidige al-Qaida- og Taliban-krigere.

 

SANKSJONENE

Da US ambassadør Madelaine Albright ble spurt om en halv million – 500 000 – døde irakske barn var en pris som var verdt å betale for sanksjonene, svarte hun: " Vi mener det er verd prisen."

Hans von Sponeck var lederen for Olje-for-mat-programmet, som siden 1996 har tillatt Irak å selge en brøkdel av sin olje for penger som går rett inn på en konto kontrollert av Sikkerhetsrådet. Nærmere en tredjedel blir ikke brukt til humanitær hjelp, men dekker FN’s "utgifter", samt krigsskadeerstatning til Kuwait, en av verdens rikeste land, samt kompensasjonskrav fra oljeselskaper og andre multinasjonale konserner.

I 1999 gikk Sponeck av som leder for programmet, etter 30 år i FN, fordi han syntes dette var en meningsløs straffereaksjon overfor det irakske folk.

Selv om mat og medisiner er unntatt, har Sanksjonskomiteen, med et flertall av britiske og amerikanske medlemmer, ofte nedlagt veto mot forespørsler om spebarnsmat, jordbruksutstyr, hjerte- og kreftmedikamenter, oksygentelt, røntgenmaskiner. Bl.a. ble seksten hjerte- og lungemaskiner holdt tilbake fordi de innehold "databrikker". Vaskemidler som klorin, er "dual use" (betyr at de muligens kunne brukes i våpenproduksjon), i likhet med grafitten som brukes i blyanter. Derfor er det også forbudt for Irak å kjøpe blyanter fra utlandet.

I løpet av den tiden Norge satt i sikkerhetsrådet hadde man håpet på en lettelse av sanksjonene overfor Irak, men de ble tvert i mot skjerpet.

MASSEØDELGGELSESVÅPEN

Det er en rekke nasjoner i verden som har masseødeleggelsesvåpen, inkludert verdens største militærmakt USA, som var det første landet i verden som tok i bruk atomvåpen mot sivile i Hiroshima og Nagasaki. Selv i dag dør mennesker av skadevirkningene av disse to bombene.

Den amerikanske militærlegen som hadde ansvaret for oppryddingen i Kuwait, professor Doug Rokke, er selv blitt et offer for amerikanernes og britenes bruk av utarmet uran i sine granater. Økningen av bl.a. kreft, leukemi og hjernesvulster har økt formidabelt i det sørlige Irak etter Golfkrigen.

Rokke hevder at Vesten før eller senere må ta stilling til britenes og amerikanernes bruk av "masseødeleggelsesvåpen" som utarmet uran. Under Golfkrigen, hevder han, ble det avfyrt godt over 300 tonn. Et A-10 Warthog kampfly avfyrte over 900 000 salver. Hver enkelt salve besto av 300 gram massiv uran 238. Hver tank avfyrte granater der hvert skudd hadde over 4500 gram massiv uran.

Det som foregikk i Golfen var en form for kjernefysisk krigføring, sier Rokke. Jord, luft og matvarer er forurenset med dette og effekten vil vare i uoversiktlig fremtid.

KRIGEN MOT TERROR

Krig er selv en del av terroren, derfor er det meningsløst å bruke et slik begrep som alltid henger over CNN-sendingene som et uhyggelig banner. Krig kan aldri løse terrorproblemet, det burde Israel ha funnet ut gjennom 50 års krigføring mot palestinerne. Et folk som blir ydmyket og havner i en håpløs livssituasjon uten fremtidsutsikter tar til ekstreme metoder for å slippe fri. Det er den reneste automatikk i dette. Dessverre har ikke Sharon forstått dette, for han synes å være en krigens mann, i likhet med sin åndsbror i USA, George W. Bush.

USAs krig mot terror i Afghanistan har ikke gitt de resultatene de hadde forventet. Hverken bin Laden eller al-Quaidanettverket er satt ut. USA knyttet seg til smådespoter fra diverse stammer i Afghanistan, ofte ved å betale en håndfull dollar. Etter at pengene var oppbrukt, skiftet stammelederne ofte side. Forholdene i Afghanistan er fremdeles uavklarte og uoversiktlige. Fremdeles går kvinnene kledd i burka og klasebombene som USA droppet i titusenvis over landet, vil ramme barn og voksne i lang tid fremover. Det er en langsiktig terror mot det afghanske folk, som USA skulle hjelpe til frihet. I virkeligheten er det områdene rundt Kabul som er under kontroll. Landet for øvrig er, som tidligere, kontrollert av mer eller mindre gode venner av USA, ja, til og med sterke motstandere av landet.

Det er ubegripelig at Norge og resten av Vesten hevder at krigen mot terror i Afghanistan har vært vellykket. Virkeligheten er noe helt annet.

Krigen skulle ha skiftet fokus, fra krig mot terror til krig mot sult og fattigdom, slik den nyvalgte brasilianske statsministeren uttalte på Handelsmøtet i Davos nylig. Her ligger løsningen på terrorproblematikken.

Men hva kan man stille opp mot slike holdninger, slik George Kennan, amerikansk strategisk planlegger, uttalte alt i 1948:

"Vi har 50 % av verdens rikdom, men bare 6.3 % av dens befolkning. I denne situasjonen blir vår virkelige oppgave i den kommende perioden…å opprettholde denne ulikheten. For å gjøre det må vi kvitte oss med all sentimentalitet…vi bør slutte å tenke på menneskerettigheter, økt levestandard og demokratisering."

Jeg tror dessverre at disse holdningene fremdeles gjennomsyrer den amerikanske administrasjonen anno 2003. Den amerikanske ambassadøren i FN, hauken John Negroponte, stilte ikke overraskende opp like etter at Hans Blix var ferdig med avleveringen av rapporten til FN’s sikkerhetsråd, med et ferdigskrevet manus på pressekonferanse, som tydelig viser at de har avgjort sin vei lenge før FN-rapporten. Svarene var gitt på forhånd. Det var samme Negroponte som like etter angrepet på Twin Tower den 11.september 2001, uttalte:

"Amerikas selvforsvar…krever ytterligere tiltak med henblikk på andre stater."

Han advarte med andre ord hele verden.

George W. Bush sa det slik: "USA er Guds gave til verden."

Hvilket land blir det neste som skal motta USA som gave?

"Det er kommet en tid da taushet er forræderi, "sa Martin Luther King. "Den tiden er nå".

 

Fauske 4.februar 2003,

med hilsen

Dag Ove Johansen