presenterer to profeter eller seere: Anton Johansen og Gordon Scallion

GRATISBOK TIL FABULAS LESERE!  

Lebesbymannen eller

Anton Johansen

1858-1928

Den nordiske profeten Anton Johnsen ble født den 24. mai 1858 i Angesdalen i svensk Lappland, nær norskegrensen. Her hadde foreldrene en liten gård, men etter mange uår besluttet de i 1874 å flytte nordpå til et sted ute ved havet. De bosatte seg i Lebesby ved Laksefjord i Norge ikke langt fra Nordkapp. Begge foreldrene var sterke og arbeidsomme mennesker, og her kunne de i tillegg til jordbruk også drive fiske. Anton, som var den eldste av åtte søsken, var 16 år da de flyttet til Norge og han ble der resten av sitt liv.
Anton var livet igjennom en vel ansett og respektert mann, og likesom foreldrene var han uhyre flittig. Foruten å passe jordbruk og fiske var han i 30 år ansatt ved politiet. I mange år var han assistent i den norske landmålingskommisjonen i Finmark, og han satti kommunestyret i 18 år, og i tillegg til dette påtok han seg det ulønnede verv som kirketjener. I hele bygda var han kjent som en ærlig og pålitelig mann, hvis hjelp man alltid kunne regne med.
Hans clairvoyante evner, som senere skulle gjøre ham kjent langt ut over landets grenser, viste seg første gang, da han var 16 år, og familien var kommet til Lebesby. Plutselig så han i et syn sine to yngre brødre ligge på havets bunn. I det øyeblikket druknet de virkelig. I de kommende år så han mange ulykker, før de skjedde, ikke bare på hjemstedet, men også ute i verden. Han forteller selv om det slik:
"Når synerne kom, gik det først ligesom et slør for mine øjne. Så var det næsten, som om jeg fik nye øjne, og det, jeg derefter så, stod lige så klart for mig, som havde jeg set det med mine jordiske øjne. Og synerne blev altid stående så længe, at jeg roligt kunne iagttage og opfatte dem."
Slik så han på et tidligt tidspunkt to fryktelige jordskjelv, det ene i San Fransisco i 1906, hvor denne millionbyen praktisk talt blev jevnet med jorden, og det andre i Messina i 1908, hvor 84000 mennesker omkom. Men den altoverskyggende begivenhet i livet hans fant sted natten mellom den 13. og 14. november 1907, da han nesten var 50 år gammel.

Han forteller selv om dette:

"Dagene før den 13. november var forløbet roligt, der var ikke hændt noget særligt. Om aftenen gik jeg tidligt i seng og faldt straks i søvn. Men ved midnat blev jeg vækket af en stemme, som sagde: »Dig skal det være givet at kende himmeriges hemmeligheder. « Samtidig blev jeg omstrålet af et overvældende himmelsk lys og følte mig opløftet til en sfære af ubeskrivelig renhed; lyset var så stærkt, at det næsten blændede mig. Hele rummet var et eneste lyshav af ubeskrivelig skønhed, og dén, der fulgte mig, sagde: »Således ser der ud i de evige boliger. «I det øjeblik frygtede jeg for, at jeg skulle blive fristet til hovmod, og jeg bad stille mit Fadervor. Derefter hørte jeg om de hændelser, som i de kommende år ville indtræffe for mig og mine nærmeste, og samtidig med at det blev fortalt mig, så jeg, hvordan det ville ske. Det første var min brorsøns død allerede næste dag. I ånden blev jeg ført til det sted, hvor ulykken ville ske, og jeg så, hvordan han i stormen blev slynget over bord og druknede, og det skete, som jeg havde set det. Denne nevø stod mig særligt nær, og det gjorde et frygteligt indtryk på mig. Stemmen, som talte til mig, kom fra min højre side, den var mild og behagelig og meget tydelig, sproget var det norske, jeg selv talte. Samtidig blev jeg gennemstrømmet af en rensende, himmelsk kraft, jeg følte mig i umiddelbar nærhed af det guddommelige. "

 

En av de mest interessante visjonene hans var om enorme geologiske endringer av jordskorpen en gang i fremtiden. Slik står det beskrevet i boken om Lebesby-mannen (her oversatt til moderne norsk):

 

"Naturkatastrofer oppsto i flere deler av verden, og i jordens indre begynte flere steder en urolig virksomhet. Store jordskjelv og veldige vulkanutbrudd hjemsøkte de forskjellige trakter av jorden og delvis steder som tidligere alltid har vært forskånet.
Da jeg hadde sett verdenskrigen og alle de ulykker og lidelser den skulle føre med seg over folkene, ble jeg i ånden ført til landene og kystene omkring Nordsjøen, hvor disse ulykker ble åpenbart for meg. Et av de første navn jeg hørte i forbindelse med jordrystelsene var Island, men om det var her eller på bunnen av Nordsjøen som ulykken hadde sitt opphav, kunne jeg ikke oppfatte så nøye. Jeg ble svært forundret, da Herren nevnte disse steder, for jeg visste jo at dette ikke var den trakt på jorden der vulkaner og jordrystelser pleide å forekomme. Men Herren nevnte navnene med bestemthet flere ganger og at jeg virkelig ikke hadde tatt feil, forsto jeg enda mer da jeg straks etter fikk se hele ulykken og de plasser som ble hjemsøkt av denne. Ulykken rammet alle Nordsjø-stater, men intet land ble så hårdt hjemsøkt av den som England. Røsten sa meg også at ulykken skulle komme for Englands hovmod. Det hvilte skumring over samtlige Nordsjø-stater, og ingen stjerne lyste på himmelen. Fra sjøen blåste en sterk vind, og i de norske fjell hadde sneen ennå ikke begynt å falle for året. I ånden ble jeg ført til traktene ved Trondheim. Jeg sto på stranden og så ut over havet, da med en gang grunnen begynte å skjelve under meg. Husene inne i Trondheim dirret som løv, og et par høye trebygninger falt da stranden styrtet sammen. Straks deretter hørtes et veldig drønn ute fra havet og en veldig styrtflod kom rullende med voldsom fart og slo mot fjellveggene. På de lavlendte steder fortsatte den innover stranden. Flodbølgen oversvømte store deler av byen og forårsaket stor skade. Store lager styrtet og ble skyllet bort av bølgene. Oversvømmelsene strakte seg langs hele den norske kysten helt fra Sør-Norge og opp til traktene ved Bodø, og jeg hørte navn på flere av de byer som ligger her.
Da jeg hadde sett i ånden den skade som ulykken gjorde i mitt hjemland, ble jeg i ånden ført til de store byer ved Englands østkyst, der ulykken gjorde voldsomme ødeleggelser. Hele østkysten og store strekninger langt inn i landet ble her oversvømt. Særskilt byen Hull og traktene der omkring ble stygt ramponert. Skottland fikk ta en hård støt, og det syntes som om en stor del av dette landet sank i havet. Lenger sønnenfor fikk jeg se London. Det viste seg å være den by i England hvor ulykken hadde størst omfang. Havner og kaier ble fullstendig spolert. En mengde store hus var styrtet sammen, og i vannet syntes masser av flytende vrakgods. Flere fartøyer hadde forlist i havnen og somme til og med blitt slengt opp blant husene på land. Det ble for England en ulykke hvis make det aldri før hadde sett. Ute på havet forliste en mengde fartøyer, og mange sjømenn omkom. En stor mengde av fisken og silden i havet fløt omkring blant bølgene i store stim.
Flodbølgen fortsatte inn i den engelske kanal og ødela her havner og byer på begge sider. Særskilt hørte jeg den franske byen Rouen ble nevnt og et par steder på Frankrikes nordkyst, som jeg ikke nå husker navnene på. Videre hørte jeg store deler av Holland og Belgia samt den tyske nordkyst nevntes som hårdt hjemsøkte steder. Blant de verst utsatte byene hørte jeg Antwerpen og Hamburg nevnt. Hamburg fikk jeg også se, og det syntes som om denne by nest etter London var den sværest hjemsøkte. Jeg hørte også nevnt at store varelagre her gikk tapt. Danmarks nord- og vestkyst og de havner og byer som ligger her, og hele den svenske vestkysten fikk en sterk føling av ulykken. På svensk side hørte jeg Gøteborg, Malmø og Helsingborg ble nevnt.
Også i Østersjøen og ned mot Middelhavet trengte flodbølgen, men skadene var antagelig ikke her så store, for på disse steder hørte jeg ikke noe navn ble nevnt, og synet viste seg her utydeligere. Omtrent samtidig med vulkanutbruddet fikk jeg se i ånden en veldig orkan som strakte seg over to verdenshav. Da den vistes for meg omtrent samtidig med vulkanen, er jeg ikke riktig sikker på hvilken av ulykkene som kom først. Det var ikke så godt å utskille, men etter hva jeg tror, kom vulkanutbruddet først. Hvor vidt disse to ulykker hang sammen med hverandre, kan jeg ikke si. Det var antagelig høst eller vår da denne ulykken kom, for ingen steder så jeg sne på marken. I ånden ble jeg ført til Stillehavet og traktene omkring Panamakanalen, hvor denne orkan oppsto. Navnene på disse trakter nevntes for meg med stor tydelighet, og fra min plass i rommet kunne jeg med stor tydelighet skjelne landets karakter og form. Orkanen raste med voldsomhet over hele Nord-Amerika. Fra Nord-Amerika og Canada fortsatte orkanen over hele Atlanterhavet bort mot Europa. Den trengte over Spania, Frankrike og Marokko inn i Middelhavet og inn mot Russland. Også over England gikk den fram med stor voldsomhet og fortsatte opp mot de skandinaviske land. En mengde sjømenn og fartøy gikk under. Jeg hørte røsten sa: "Det er synd på sjøfolket."
Orkanen gjorde også stor skade i Danmark og Sverige, der jeg hørte også denne gang navnene Gøteborg, Malmø og Helsingborg. Norge fikk også en hård påkjenning av den, men de norske fjell syntes å legge en demper på orkanen.

Vulkanutbruddet og orkanen syntes å komme ikke lenge etter verdenskrigens slutt. Jeg har sammen med hundreder og tusener i mer enn to år bedt Herren skåne menneskene for denne ulykke. Og - selv om disse ulykker skal la vente på seg, må menneskene ikke glemme å be Herren bevare seg for dem, for de syntes absolutt å komme. Jeg ville først ikke tro Herrens ord om vulkanen, for jeg tenkte med meg selv: dette er jo ikke den stad på jorden hvor vulkaner og jordskjelv pleier å forekomme. Men Herren sa bestemt at ulykken skulle skje."

 

Les mer om Anton Johansen!

 

Gordon-Michael Scallion

I 1979 var GM Scallion en suksessfull konsulent for et elektronikkfirma. Under en samtale med en klient, mistet han plutselig stemmen. Han ble innlagt på et sykehus og mens han lå der til observasjon tilkoblet en rekke intravenøse nåler, så Scallion et lys komme inn på rommet hans. Lyset nærmet seg ham og ble hengende omkring en meter over hodet hans. Med ett dannet et kvinneansikt seg inne i lysfenomenet og hun instruerte ham om å skrive ned alt det hun skulle fortelle ham.

Kvinnene fortalte ham om store globale endringer, om jordskjelv, vulkanutbrudd, flodbølger, forskyvninger av jordskorpen m.m. Like etter dette møtet med kvinnen var over, fikk Scallion stemmen tilbake. I årene etter denne hendelsen har Scallion skrevet en rekke bøker og utarbeidet nye kart over verden slik den vil bli i perioden 1998-2012.

Hans egen offisielle hjemmeside tar for seg de nye globale hendelsene som vil endre så dramatisk på jordens utseende i de nærmeste årene frem mot 2012 (se også Jaguarens død , om Maya-indianernes endetidsspådom for 21. desember 2012...)

Det er mange likhetspunkter med Scallions visjoner og vår egen norske seer Anton Johansens profetier. Det mest dramatiske her er likheten angående visjonene om de store endringene bl.a. i Europa og Amerika som ble beskrevet i artikkelen om Lebesby-mannen ovenfor. Dette kan man tydelig se av Scallions kart over bl.a. det nye Europa.