MINNETALE

23.april 2010 Fauske Kirke

 

 

Paul Oberg Johansen

 

 

ble født 24. mai 1923 i Trondhjem, og vokste opp i trønderhovedstaden samt i Levanger. Begge foreldrene hans kom opprinnelig fra Vesterålen. Paul Oberg var eldst av tre søsken. Søsteren Amalie, eller Lillemor, som hun ble kalt, er gått bort. Broren Dagfinn er nå den eneste gjenlevende av de tre søsknene. Etter politiskolen i Oslo og tjeneste i hovedstaden, fikk han arbeid på politikammeret i Mo i Rana. Det var på tjenestereise til Mosjøen at han traff Arnhild Solvang. I 1949 giftet paret seg i Piperviken kirke i Oslo. I 1950 ble sønnen Dag Ove født i Mo i Rana. Etter 6 års tjeneste i politiet, avsluttet han denne karrieren og tok i stedet lærerskolen i Levanger, der datteren Evy Karin ble født 1953.

 

Paul Oberg arbeidet som toller ved svenskegrensen om somrene samt på fotolaboratoriet hos Fotograf Renbjør i Levanger for å skaffe økonomisk livsgrunnlag for seg selv og sin familie under lærerutdanningen. Han arbeidet i mange år som lærer ved skoler i Tunnsjøen i Lierne, Innhavet på Hamarøy, i Namsos, i Alta og sist på Fauske frem til pensjonsalder. Paul Oberg ble ofte bare omtalt som Oberg blant elevene. Han blir beskrevet i positive ordelag av tidligere elever opp gjennom årene. Han hadde et dypfølt engasjement for barn og unge. I Tunnsjøen startet han i 1957 skoleavisen Tunnsjø-posten som fikk oppmerksomhet ikke bare lokalt men også regionalt. Han var tidlig ute med et kritisk blikk på at skolen etter hvert endret seg inn i en alt for teoretisk retning. Han var meget samfunnsengasjert og ble inspirert av bl.a. den norske samfunnsreformatoren B. D. Brochmann, men også av Erich Fromm og Krishnamurti. Brochmann grunnla i 1931 den sosialpsykologiske avisen Samfunnsliv som Paul Oberg bidro med tekster i og var ivrig leser av. Fra 1996 har sønnen Dag Ove vært redaktør for denne avisen.

 

 

I Tunnsjøen fikk familien Johansen et tradisjonelt trøndersk sommerhus som gave fra en familie hvis datter bodde hos dem under skolegangen. Huset ble fraktet ned på en vakker tange med furutrær ved Norges 6. største innsjø om vinteren ved hjelp av hjemmesnekret tømmerslede og bulldoser og mange dugnadsvillige mennesker fra bygda. Det var i 1959. Hytta ved Tunnsjøen, kalt ”Furutun”, var flittig brukt også i årene da familien bodde på Innhavet, i Namsos og i Alta. Familien opplevde mye sammen gjennom årene. Det er vel ikke mange familier som har pakket bilen og kjørt fra Namsos og helt til Båtsfjord i Finnmark flere sommere på rad for å arbeide på fiskebruket til Brødrene Aarsæther.

 

I årene Paul Oberg var fristilt fra skoleverket, bodde han og kona mange måneder i hytta ved Tunnsjøen, ikke langt fra svenskegrensen. Etter at de flyttet til Fauske, reiste de også til hytta så ofte de kunne, helt til øket alder førte til at avstanden dit ned føltes for stor og de skilte seg av med hytta. Med stort vemod, selvfølgelig. Også Lierne, i likhet med Hamarøy, Namdalen og Alta, er områder med vakker natur og mange muligheter for fiske og fangst både sommer og vinter, noe familien i høy grad benyttet seg av opp gjennom årene. Her finnes det en rik kilde til mange gode minner.

 

Paul Oberg og Arnhild flyttet til Fauske i 1975, der han var lærer, først ved Sentralskolen, senere ved Vestmyra ungdomsskole, hvor han arbeidet frem til oppnådd pensjonsalder. I forbindelse med at han endte opp på Fauske, kan nevnes at han som ung MP var stasjonert på Klungset like etter krigens slutt og var med på avviklingen av de tyske installasjoner i området. Det er rart å tenke på at ringen nå på en måte er sluttet fordi han får sitt siste hvilested nettopp på Klungset.

Paul Oberg fikk oppleve fire barnebarn og to oldebarn. I 1973 fikk Ann og Dag Ove datteren Lise og i 1977 sønnen Lasse. Evy Karin og Edvin fikk sønnene Kim André i 1981 og Kent Owe i 1984. I 2008 fikk han dessuten to oldebarn, Sofia og Anine. Barnebarna og oldebarna betydde veldig mye for ham og det er mange gode minner særlig barnebarna bærer med seg etter ham.

 

I fjor vinter begynte Paul Obergs helse å bli langsomt dårligere. I slutten av november 2009 ble han alvorlig syk. Etter 14 dager i Bodø, fikk han plass på Fauske Helsetun II, til stor lettelse for ham selv og familien. Han viste stor takknemlighet overfor personalet på avd. F gjennom det lange sykeleiet. Men selv om han holdt humøret og motet oppe gjennom lange dager og uker, ønsket han den siste tiden bare å få slippe fri. Torsdag den 15.april, om morgenen kl. 0635, sovnet han fredfullt inn med sin kjære kone, sønn og datter ved sin side.

 

(Denne minnetalen ble lest opp av presten ved Paul Obergs båre i Fauske Kirke 23.april 2010)

 

Tilbake til Fabula