Da to av regnskogsindianernes representanter kom til Norge for å ta opp disse sakene med norske aksjeeiere i Lorentzens cellulose-fabrikk, var det få som ville møte dem. De hadde antagelig ikke noe usnakket med de langveisfarende. Med uforettet sak måtte de forlate landet, selv om noen aviser og et par innslag i TV fikk satt denne konkrete saken på kartet. Brasilianske myndigheter er for tiden igang med å stadfeste indianernes rett til sitt eget land - en historisk rett de har hatt i årtusener allerede.

Hva har så dette med stridighetene i Sameland å gjøre?
Jo, begge saker gjelder grunnleggende menneskerettigheter for en ur-befolkning. Norge har talt varmt for dette i internasjonale fora, nå er det på tide at Samerettsutvalgets innstilling blir tatt alvorlig, også i Norge.
De som ennå ikke har mistet det historiske gangsynet, vet at samene som ur-befolkning i Norge har blitt behandlet meget slett gjennom århundrene. Ikke nok med at samefolket ble beskattet av norske myndigheter i gammel tid, de ble faktisk beskattet av både svenske, finske og russiske futer som trålet Nordkalotten etter penger og verdier for å fylle statskassen med eller for å bruke til kongers og fyrsters utallige kriger, både innenlands og utenlands.

Under den såkalte kristningen av Sameland fikk ikke samene beholde sine egne samiske navn. De måtte døpe seg og ta det navnet presten ga dem, et anstendig navn som passet til deres nyvunne kristentro. Runebommer ble brent, alt hedenskap skulle kastet i helvetes ild. I virkeligheten var det på mange måter den kristne øvrighet som sto for det meste av hedenskapen mot medmennesker i Sameland. Det er nok å nevne opprøret i Kautokeino i denne sammenhengen.

I 1924 uttalte Finnmarks skoledirektør Brygfjell fra Korgen at "lappene" var så degenert som folk at det ikke var noen vits i å lære dem noe som helst. Dette sier en god del om norske myndigheters ståsted og oppfatning m.h.t. samene.

Etterpå kom den skandaløse fornorsknings-fasen i norsk samepolitikk. Sameunger ble hentet inn fra vidda og plassert i internater der det var forbudt å snakke samisk, ja, til og med synge seg en joik. Lærerne kunne bare norsk. Finnes det et større overgrep mot den samiske befolkning enn dette?
Dette er bare noen få eksempler på de overtrampene som er gjort her til lands mot en ur-befolkning som var her årtusener før den såkalte Ola Selvgodhetens Nordmann kom og tok seg til rette og laget seg egne dokumenter som påstod at landet plutselig varblitt den norske stats eiendom!

Hva om samene hadde hatt tilsvarende dokumenter, skrevet på skinn, med underskrift av en stor leder for et par tusen år siden? Det hadde blitt avvist som juks og fanteri og dikt og forbannet løgn, for de hadde jo bare laget det helt på egen hånd og var fullstendig ugyldig!
Ja, hva er det egentlig de norske myndigheter har gjort, da? Har de ikke laget disse dokumentene på egen hånd, de også?

Organisasjonen "Nei til Sameland" i Tana vandrer i kjente fotspor. Ikke i myke skinnsko over berg og vidde, men i lærstøvler med stålkanter slik myndighetene valset ned Sameland i gamle dager. Det verste med dette er at "Nei til Sameland" i tillegg går i samme støvler som Fremskrittspartiet, som ønsker Sametinget dit pepper'n gror. Dette er et lag-spill det lukter ille av. Blant disse Tana-folkene i "Nei til Sameland", er det nok en god del med samiske aner, hvis de orker å klatre litt i slektstreet sitt. Det er kanskje en ide for dem å lese litt om forhistorien for Nordkalotten og hvilken betydning samene har hatt som folk. Det er snakk om å gi tilbake noe av det som rått ble frastjålet samene gjennom en historie som Norge som nasjon aldri må glemme.

Historieløsheten er den verste av våre åndelige fiender i våre dager!