NEI TIL SAMELAND
Akutt tilfelle av historieløshet
av Dag Ove Johansen
I Brasils regnskoger etablerte
Kong Haralds svoger, Erling Lorentzen, en enorm
cellulosefabrikk langt inne på indianernes områder. Den klassiske
historien om den hvite mann som fortrenger de innfødte gjentar seg
i det uendelige. Nå hevder den godeste Lorentzen at han har skaffet
disse indianerne arbeidsplasser slik at de kan tjene penger og fø
familien sin. Den markedsorienterte profittjegeren Erling Lorentzen tenker
jo i de baner han er blitt opplært i. Denne form for rundhåndet
og uselvisk u-hjelp fra kongens svogers side er litt malplassert i denne
sammenhengen. Det er ikke dette saken dreier seg om. Da to av regnskogsindianernes
representanter kom til Norge for å ta opp disse sakene med norske
aksjeeiere i Lorentzens cellulose-fabrikk, var det få som ville møte
dem. De hadde antagelig ikke noe usnakket med de langveisfarende. Med uforettet
sak måtte de forlate landet, selv om noen aviser og et par innslag
i TV fikk satt denne konkrete saken på kartet. Brasilianske myndigheter
er for tiden igang med å stadfeste indianernes rett til sitt eget
land - en historisk rett de har hatt i årtusener allerede. Hva har så dette med
stridighetene i Sameland å gjøre? Under den såkalte
kristningen av Sameland fikk ikke samene beholde sine egne samiske navn.
De måtte døpe seg og ta det navnet presten ga dem, et anstendig
navn som passet til deres nyvunne kristentro. Runebommer ble brent, alt
hedenskap skulle kastet i helvetes ild. I virkeligheten var det på
mange måter den kristne øvrighet som sto for det meste av
hedenskapen mot medmennesker i Sameland. Det er nok å nevne opprøret
i Kautokeino i denne sammenhengen. I 1924 uttalte Finnmarks
skoledirektør Brygfjell fra Korgen at "lappene" var så
degenert som folk at det ikke var noen vits i å lære dem noe
som helst. Dette sier en god del om norske myndigheters ståsted og
oppfatning m.h.t. samene. Etterpå kom den skandaløse
fornorsknings-fasen i norsk samepolitikk. Sameunger ble hentet inn fra
vidda og plassert i internater der det var forbudt å snakke samisk,
ja, til og med synge seg en joik. Lærerne kunne bare norsk. Finnes
det et større overgrep mot den samiske befolkning enn dette? Hva om samene hadde hatt
tilsvarende dokumenter, skrevet på skinn, med underskrift av en stor
leder for et par tusen år siden? Det hadde blitt avvist som juks
og fanteri og dikt og forbannet løgn, for de hadde jo bare laget
det helt på egen hånd og var fullstendig ugyldig! Organisasjonen "Nei
til Sameland" i Tana vandrer i kjente fotspor. Ikke i myke skinnsko
over berg og vidde, men i lærstøvler med stålkanter
slik myndighetene valset ned Sameland i gamle dager. Det verste med dette
er at "Nei til Sameland" i tillegg går i samme støvler
som Fremskrittspartiet, som ønsker Sametinget dit pepper'n gror.
Dette er et lag-spill det lukter ille av. Blant disse Tana-folkene i "Nei
til Sameland", er det nok en god del med samiske aner, hvis de orker
å klatre litt i slektstreet sitt. Det er kanskje en ide for dem å
lese litt om forhistorien for Nordkalotten og hvilken betydning samene
har hatt som folk. Det er snakk om å gi tilbake noe av det som rått
ble frastjålet samene gjennom en historie som Norge som nasjon aldri
må glemme. Historieløsheten er den verste av våre åndelige fiender i våre dager! |